Stikkord

, , , ,

Forje blogginnlegg var en ganske optimistisk samtale mellom hodet og hjertet. En kjapp liten dialog og de var enige om det videre løpet. Men er det så enkelt? Ofte er det ikke det. Ofte kommer det ufattelig mye i veien for det vi ønsker oss. Noen ganger slår Murphys lov inn og det meste går galt. Vi kan for eksempel bli skikkelig syk og må legge ned masse energi i å bli frisk. Og at alle planer må på vent og at omstillingen derfor kommer for sent. At det er en frist som personen ikke rekker på grunn av forsinkelser med sykdommen. Dette kan skje. Ting går ikke alltid etter planen. Noen ganger griper livet inn og hindrer deg i å ta det neste steget.

Hva da? Hva gjør du når du står fast?

Jeg tror at det er slik at det ikke er noe som heter å sitte fast. Jeg tror at det noen ganger ser ut som man sitter fast, at det kan komme ufattelige hindringer i veien. I eventyrene beskrives dette som at helten forsøker å få til noe ogsåkommer det en drage og setter seg i veien og det er ingen grenser for hvor mye ild den dragen er villig til spy ut for å hindre helten i å få til det han ønsker.

Så hva kan vi gjøre når vi tror vi sitter helt fast? Jeg tror vi må roe tankene, være takknemlig for det vi har, se blomstene som blomstrer en deilig sommerdag. Også tror jeg det er viktig å gjøre det som skaper flyt. Gjøre det som gjør at en glemmer tid og sted. Gjøre det som føles som 10 sekunder når det egentlig har gått 2 timer.

I eventyrene dukker det alltid opp en løsning. En gammel dame kommer og forteller hvordan helten skal gjøre sitt neste trekk. Kanskje får han en magisk nøkkel, kanskje får helten høre at dragen blir snill hvis han blir klødd bak øret.

Når situasjonen er fastlåst tror jeg vi må være lydhør for løsningene. Roe sinnet og lytte. Sette seg litt ned nyte en deilig blomstereng.