Stikkord

, , ,

Gud, så godt det føles å manifesterte en ide man har godt svanger med i lang tid. Du kjenner følelsen: » bare jeg får malt den veggen og de stolene, hengt opp matchende gardiner såpasser det bildet perfekt (bildet ligger pådatamaskinen og er ikke i nærheten av å være rammet inn) Dette er en ide som ligger lagret i hodet ditt i lang tid. Du bærer ideen rundt, tar den med deg overalt og innimellom så tar du den frem og ser på den. «Slik skal jeg ha det» tenker du. Ogsåbestemmer du deg for ågjøre det. Du tar deg sammen, gjennomfører prosjektet. Bruker tid, penger og det du har av omtanke. Når du er ferdig lener deg tilbake og ser påverket og ser at det har blitt slik det har blitt.

 

Når jeg avslutter et prosjekt avslutter jeg samtidig noe noe inne i meg selv. Jeg opplever det hele ganske konkret. Det er som om ideen tas fysisk ut inne i hodet mitt og legges foran meg i form av noe helt konkret, for eksempel et blogginnlegg, et blomsterbed eller et oppussingsprosjekt hjemme. Overgangen oppleves som en lettelse. I noen sekunder føler jeg tilfredsstillelse. Som om jeg ikke skal noe mer. Manifesteringen etterlater et tomrom inne i meg som en liten stund gir meg fred. Så går det en liten stund og tomrommet fylles med noe nytt. Et nytt prosjekt som skal realiseres. Noe nytt skal ut i verden og på nytt vil jeg legge noe fra meg, noe som er håndfast og håndgripelig. Så vil det dukke opp noe nytt i tomrommet etter den gamle ideen. En evig runddans. En evig sirkel som aldri tar slutt. Nye oppgaver, større oppgaver, bedre evne til å manifesterte, også mer ansvar.

 

Alt sammen i en strøm som bringer verden fremover. Alltid ekspandere, alltid fylle tomrommene, alltid videre. Alltid bringe ideene ut i verden.