Stikkord

, , , ,

Svært ofte går jeg dit jeg skal.

Fordelene er enorme. Det gir meg alenetid, overskudd og en kropp som er i bruk. Jeg forbrenner kalorier og det hjelper meg til å holde humøret oppe. Jeg har plassert det meste i gåavstand. Jobben er en halvtime unna, hytta er plassert slik at det er litt upraktisk å bruke bil og butikken er på vei hjem fra jobb.

Gåingen er ikke i stedet for trening. Det er et supplement. Jeg får alltid til å gå. I perioder hvor jeg ikke får til trening så klarer jeg alltids å gå dit jeg skal. All gåingen gjør at jeg sikrer meg et lite minimum av bevegelse i hverdagen.

Etter en oppvekst i Oslo sentrum faller dette helt naturlig. Jeg har møtt andre som også har vokst opp i bysentrum, fra New York, Firenze og Roma. Svært ofte så virker det som om disse menneskene har bena som det foretrukne fremkomstmiddel når de skal fra a til b. Vi er vant til at, hvis vi legger godviljen til, så er det meste i gåavstand. Muligens må vi slenge oss på en buss en del av veien. Da jeg vokste opp gikk jeg til skolen, til trening, til venner og til cafeen. Slik var det bare og jeg har fortsatt med dette i voksen alder.

Jeg merker at ikke alle helt forstår all denne gåingen. «Skal du gå hjem», sier folk til meg og ser rart på meg. «Hvor lang tid tar det? De virker ofte helt uforstående. Forstår ikke de enorme fordelene ved all gåingen.

Så jeg utfordrer alle til å gå mer. Ha som mål å gå 2-5 minutter hver dag. Gjøre dette til en vane. Gå isteden for å ta heisen. Gå til barnas aktiviteter. Gå til butikken. Gå en runde rundt kvartalet. Tenke igjennom egen situasjon og utfordre seg litt på hvor det er mulig å legge inn litt gange. Gå litt hver dag. Kroppen din vil juble høyt og din generelle velvære vil nå nye høyder.