Stikkord

, , ,

Jeg valgte å følge magefølelsen da jeg fikk invitasjon til å delta på seminar med Kathrine Aspaas.

 

Kathrine Aspaas har vært journalist i Aftenposten. Utstyrt med skarp penn har hun vært en av de fremtredende kynikerne i norsk presse. Jeg har vært klar over henne lenge og jeg har lest utallige kronikker signert av henne. Jeg har både beundret henne og vært litt redd henne. Beundret henne fordi hun har en så skarp og treffsikker penn. Vært litt redd fordi sånne som henne ler av blogger som dette, som de synes er uten betydning og i overkant kleine.

 

Ikke rart jeg ble nysgjerrig da jeg så at hun skulle ha et seminar om noe så svulstig som raushet. Kunne det virkelig være sant. Har hun byttet side og blitt en av oss litt alternative sjeler som har kastet det meste av kynisme og ironi på skraphaugen. I stedet begynt å snakke om at vi må unne hverandre å gjøre feil.

 

Siden magefølelsen var riktig og nysgjerrigheten stor bestemte jeg meg for å gå. Det var et veldig fantastisk og feiltastisk seminar. Et seminar som rørte meg akkurat der jeg er nå. Det var så flott å høre Beate Lech fra Beady Belle snakke om sårbarhet når hun komponerer musikk. Sterkt å høre Martha Louise snakke om stormen hun møter når hun fronter det hun virkelig tror på.

 

Det var et seminar fylt til randen med inspirerende mennesker.

 

I raushetens tid er det de menneskene som unner hverandre og utfolde seg og å gjøre feil som får bestemme. De andre, som motarbeider dette, er passé. Det er ikke noe poeng i å bry seg om annet enn raushet i vår streben etter å få det til. De vi møter som på forskjellige måter trekker oss ned kan i vi større og større grad se bort fra. Det er tid for å konsentrere oss om rausheten.

 

Budskapet er positivt og befriende og jeg tror Kathrine Aspaas har rett. Vi beveger oss inn i en tid hvor rausheten får mer og mer armslag.