Stikkord

, , , ,

Noe av det mest forlokkende og spennende ved vår tid er muligheten vi har til å fortelle vår egen historie.

 

I tidligere tider var det bestemt hva vi skulle gjøre og hva vi skulle bli før vi ble født. Smedens sønn ble smed. Kongens sønn skulle bli konge og kvinnene skulle ta seg av barn og hus. Du skulle forbli i den sosiale klasse du ble født inn i. Sto foreldrene dine med lua i hånda og måtte ta det de fikk av lønnsarbeid så måtte du også stå med lua i hånda og akseptere det som måtte dukke opp av lønnsarbeid. Ta til takke med det man fikk. Godta at andre fikk bestemme vesentlig og mye i livet ditt.

 

I føydalsamfunnet var slavearbeidet en del av samfunnsstrukturen. Mennesker ble rett og slett eid av andre mennesker. De som ble eid hadde ingen innflytelse over hva som skulle skje med egne barn, ingen mulighet for å eie egen eiendom eller skifte jobb. Du var en annen persons eiendom på lik linje med gulvet og teppene han gikk på til daglig.

 

I dag vet vi at utgangspunktet er et ganske annet. Vi har muligheter som setter oss i stand til å fortelle vår egen historie, gjøre de valgene vi mener er best for oss selv, velge vår egen vei. Vi har en grunnlov som sier at alle mennesker har like stor verdi og et lovverk som gir oss mulighet til mye frihet.

 

Vi kan stikke avgårde som vi vil, om vi vil. Bygge et monument eller gå til grunne i rennesteinen. Bli en hverdagshelt eller stikke av når det passer. Velge nytt eller velge det kjente. Vi trenger ikke lenger bli som foreldrene, vi kan bli oss selv.

 

Vi kan gjøre noe av det mest forlokkende som finnes. Vi kan fortelle vår egen historie.