Stikkord

,

Christine Koht har en spalte i A-magasinet hvor hun har et slags skråblikk på livet. Denne uken skriver hun om betydningen av nå. A-magasinet er kun tilgjengelig for abonenter så derfor ingen link til artikkelen.

 

Dette gjør hun så greit ved at hun forteller at hun har sluttet å spørre folk om hvordan det går når hun treffer dem. I stedet spør hun hva de gjør akkurat nå.

 

Og jeg tenker så genialt. Når vi spør folk om hvordan det går så setter vi dem i en situasjon hvor de må tenke gjennom hele tidslinjen sin og sjekke ut hva som har skjedd også må de sammenligne med hva som skjer nå og kanskje hva framtidsutsiktene er fremover. Så kan de svare at det går slik eller slik ettersom hva som passer i de forskjellige situasjonene.

 

Men hvis jeg spør hva de gjør nå kan de svare enkelt og greit. ”jeg er på vei til bussen”, ”sitter ved datamaskinen” eller jobber med ditt eller datt”.

 

På den måten får jeg mulighet for å bekrefte den andre personen, vise at jeg ser henne og er opptatt av hva hun gjør samtidig som hun lett og greit kan si hva hun gjør uten at hun må realitets orientere seg om hele livet sitt. Hun kan bare kort og enkelt si hva hun gjør akkurat nå.

 

Det eneste som egentlig betyr noe.