Stikkord

, , , ,

I sommerferien reiser jeg og familien vekk fra hjemmet vårt og blir borte i flere uker. Vi har hytte i indre Oslofjord og i år tok vi en uke i Egypt i første uke i skoleferien. ( Vi var der den uka opptøyene begynte og situasjonen var fremdeles ganske fredelig da vi reiste hjem).

 

IMG_0288

 

Jeg reiste også vekk mentalt. Mobiltelefonen sluttet å virke i starten på sommeren og bestillingen av ny gikk ikke som planlagt. Jeg ble dermed gående ganske lenge uten tilgang på telefon. Ipaden sluttet også å virke og var nede det meste av sommeren. På hytta har vi ikke bredbånd og internettilgangen har vært liten. Sola har vært fantastisk og viljen til å delta andre steder enn der den gjorde seg gjeldende var ikke påtrengende.

 

Dette er situasjonen omtrent hvert år. I juni begynner kroppen å verke etter ferie. Det er som om den lengter etter å gi slipp på alt. I år lot jeg det bare skje. La igjen beskjed på bloggen om at ingenting skulle skje på en stund. Jeg lot humla suse mens kroppen slikket i seg det den kunne få av sol. Jeg lagde gode smoothier og spiste deilig sommermat.

 

Dette er positivt på så mange måter. Jeg er heldig som har muligheten. Bare la det skje, total utmeldelse. Mye av det jeg har tenkt på lenge og ikke helt har fått til har nå løsnet.  Underbevisstheten har fortsatt å jobbe der hvor bevisstheten ga slipp. Når jeg nå foretar en check in på livet føles det som om noen har vært der å ryddet mens jeg var borte. Det føles nå som om jeg jobber på en renere flate.

 

Problemet er bare at det ikke er slik jeg bygger og opprettholder en blogg. Det kreves mye større grad av kontinuitet.  Bloggen må holdes i gang og være levende til enhver tid. Det er lite sammenfallende med sommerferie. Til neste år må jeg finne en løsning på dette. En løsning som ivaretar både avkobling og kontinuitet. Jeg må kunne ta meg sommerferie uten at bloggen forsvinner i en sfære av ingenting.

 

109