Stikkord

, , , , ,

Jeg har et stort ryddeprosjekt foran meg. Til sommeren skal vi pusse opp hele huset og alle ting vi eier må omorganiseres. Ideelt sett så tar jeg stilling til alt. Så må jeg kaste, sortere og legge en del på loftet. Jeg kjenner at dette har jeg ikke lyst til. Jeg stritter imot, jeg har ikke lyst og jeg skyver det hele foran meg.

Det og rydde er noe som mange ikke liker. Det er fryktelig kjedelig. Likevel er det noe som er godt for oss. Når vi rydder i noe der vi bor så rydder vi samtidig noe i oss selv. Tingene vi har rundt oss tar ikke bare plass i det boareal vi har tilgjengelig. Tingene tar også tilsvarende plass inne i hodene våre. Rydder vi i tingene våre og kaster det vi ikke trenger så gjør vi det samme inne i oss.

I mitt eget hus ser jeg for meg ryddige hele flater hvor alt er fint og hvitt og helt uten rot. Jeg er ikke der nå. Rundt meg har jeg altfor mange ting som ikke lenger har noen funksjon. Ting ligger på feil sted og ting er ikke organisert. Jeg holder bildet oppe av ryddige og rene flater. Og tenker at slik vil jeg ha det, både inni og utenfor meg selv.

For det er slik at når vi skaper plass, både i det fysiske rommet rundt oss og inne i hodene våre, så skaper det ledig kapasitet. Den ledige plassen blir et slags kreativt potensial som vi kan benytte til å skape noe nytt og bedre enn det vi har. Den ledige plassen gir oss rett og slett nye muligheter.

Så jeg rydder ut, kaster, organiserer og skaper plass til nye ideer og muligheter her hjemme i mitt eget hus. Det som før var preget av rot og uoversiktlighet skal bli mitt nye kreative potensial.