Når du sitter bom fast

Stikkord

, , , ,

Forje blogginnlegg var en ganske optimistisk samtale mellom hodet og hjertet. En kjapp liten dialog og de var enige om det videre løpet. Men er det så enkelt? Ofte er det ikke det. Ofte kommer det ufattelig mye i veien for det vi ønsker oss. Noen ganger slår Murphys lov inn og det meste går galt. Vi kan for eksempel bli skikkelig syk og må legge ned masse energi i å bli frisk. Og at alle planer må på vent og at omstillingen derfor kommer for sent. At det er en frist som personen ikke rekker på grunn av forsinkelser med sykdommen. Dette kan skje. Ting går ikke alltid etter planen. Noen ganger griper livet inn og hindrer deg i å ta det neste steget.

Hva da? Hva gjør du når du står fast?

Jeg tror at det er slik at det ikke er noe som heter å sitte fast. Jeg tror at det noen ganger ser ut som man sitter fast, at det kan komme ufattelige hindringer i veien. I eventyrene beskrives dette som at helten forsøker å få til noe ogsåkommer det en drage og setter seg i veien og det er ingen grenser for hvor mye ild den dragen er villig til spy ut for å hindre helten i å få til det han ønsker.

Så hva kan vi gjøre når vi tror vi sitter helt fast? Jeg tror vi må roe tankene, være takknemlig for det vi har, se blomstene som blomstrer en deilig sommerdag. Også tror jeg det er viktig å gjøre det som skaper flyt. Gjøre det som gjør at en glemmer tid og sted. Gjøre det som føles som 10 sekunder når det egentlig har gått 2 timer.

I eventyrene dukker det alltid opp en løsning. En gammel dame kommer og forteller hvordan helten skal gjøre sitt neste trekk. Kanskje får han en magisk nøkkel, kanskje får helten høre at dragen blir snill hvis han blir klødd bak øret.

Når situasjonen er fastlåst tror jeg vi må være lydhør for løsningene. Roe sinnet og lytte. Sette seg litt ned nyte en deilig blomstereng.

Samarbeid hode vs. hjertet.

Stikkord

, , ,

Hjertet: «jeg ønsker å følge drømmen om å bli en veldig bra skribent».

Hodet: «det er ikke særlig lurt. Du er 43 år og det går mildt sagt sent fremover. Vær forsiktig».

Vi kjenner alle til dilemmaet: følge drømmen eller gjøre det som ( tilsynelatende ) er fornuftig. Her ser vi et eksempel på at hjertet og hodet ikke er enige. Men som vi skal se fremover så er det grunnlag for forhandlinger mellom disse to delene. Den analytiske hjernen sitter på mye relevant informasjon som er greit å ha tatt hensyn til når planen fremover skal meisles ut. Begge to ønsker de egentlig det det samme, nemlig å skape et godt liv.

Hjertet: «skribenter kan operere i så mange sammenhenger. Vi trenger bare å endre litt kurs og ta med oss det vi har fra før. Det er ikke nødvendigå bryte fullstendig opp».

Hodet: «ja det er sant. Og det er mye interessant på gang som kan forfølges. Jeg tror ogsådet er nødvendig med litt mer utdannelse. Kombinasjonen av dette tror jeg vil føre til en kursendring. Og det er jo helt nødvendig.

Hjertet: «ja, helt enig. Jeg trenger påfyll og nye impulser. Jeg trenger fugleperspektiv og luft under vingene».

Hodet: «jeg forstår hva du mener. Vi kjører på. Endring av kurs og ikke fullt oppbrudd. Og litt mer utdannelse. Enig»?

Hjertet: enig».

 

 

 

 

 

Manifestasjoner

Stikkord

, , ,

Gud, så godt det føles å manifesterte en ide man har godt svanger med i lang tid. Du kjenner følelsen: » bare jeg får malt den veggen og de stolene, hengt opp matchende gardiner såpasser det bildet perfekt (bildet ligger pådatamaskinen og er ikke i nærheten av å være rammet inn) Dette er en ide som ligger lagret i hodet ditt i lang tid. Du bærer ideen rundt, tar den med deg overalt og innimellom så tar du den frem og ser på den. «Slik skal jeg ha det» tenker du. Ogsåbestemmer du deg for ågjøre det. Du tar deg sammen, gjennomfører prosjektet. Bruker tid, penger og det du har av omtanke. Når du er ferdig lener deg tilbake og ser påverket og ser at det har blitt slik det har blitt.

 

Når jeg avslutter et prosjekt avslutter jeg samtidig noe noe inne i meg selv. Jeg opplever det hele ganske konkret. Det er som om ideen tas fysisk ut inne i hodet mitt og legges foran meg i form av noe helt konkret, for eksempel et blogginnlegg, et blomsterbed eller et oppussingsprosjekt hjemme. Overgangen oppleves som en lettelse. I noen sekunder føler jeg tilfredsstillelse. Som om jeg ikke skal noe mer. Manifesteringen etterlater et tomrom inne i meg som en liten stund gir meg fred. Så går det en liten stund og tomrommet fylles med noe nytt. Et nytt prosjekt som skal realiseres. Noe nytt skal ut i verden og på nytt vil jeg legge noe fra meg, noe som er håndfast og håndgripelig. Så vil det dukke opp noe nytt i tomrommet etter den gamle ideen. En evig runddans. En evig sirkel som aldri tar slutt. Nye oppgaver, større oppgaver, bedre evne til å manifesterte, også mer ansvar.

 

Alt sammen i en strøm som bringer verden fremover. Alltid ekspandere, alltid fylle tomrommene, alltid videre. Alltid bringe ideene ut i verden.

Den beste utgaven av oss selv

Stikkord

, , ,

Blant de aller største gavene vi kan gi oss selv er å finne vårt talent og være tro mot det. Jeg mener dette er en av de vesentlige nøklene for å skape oss det livet vi ønsker å leve. Med fokus påvårt eget talent har vi fokus på å ta ut det beste i oss selv. Å velge det beste en har er vel verdt å bruke et liv på, uansett hva verden måtte mene eller hvilken retning vinden blåser. Alltid ståi seg selv, være ærlig, hel og bevisst seg selv.

Jeg er helt sikker på at det åvære tro mot sitt talent vil gjøre livet helt magisk. Det er derimot ikke sikkert at livet blir en dans på roser og at alt vil føles godt hele tiden. Ulempene ved å leve et slikt liv er så absolutt tilstede. Den største utfordringen tror jeg må være at ikke alle skal få til å lage et levebrød av det de brenner mest for. En gang så jeg et intervju med en mann på et talkshow. Han drev med forskning på lykke. Han påsto at de aller fleste mennesker opplever stor grad av tilfredshet i livet sitt. Den eneste gruppen som egentlig ikke opplevde livene sine som tilfredsstillende, midt i livet, er de som i svært ung alder bestemte seg for å bli utøvende kunstnere. Det er ikke alltid gitt at talentet gir en den helt fantastiske karriereveien. Mange må innse at det er noe helt annet som skal betale regningene.

Likevel tror jeg på dette med å finne sitt talent, utvikle det og leve det. Jeg har listet opp noe av det som gjør dette prosjektet så magisk. Denne listen er egentlig mye lenger.

  • Du vil oppleve å finne et punkt i deg selv som står urokkelig fast. Som er uavhengig av hva den ytre og foranderlige verden vi lever i måtte finne på.
  • Du vil tiltrekke deg og forholde deg til andre mennesker som har like interesser og innstilling til livet. Tenk så gøy det er.
  • Du vil oppleve en indre glede som er uavhengig av alle ytre statuser som til enhver tid er gjeldende.
  • Ingen vil noensinne kunne komme å ta det fra deg. Du har det i deg. Det er eid av deg og bare av deg.
  • Du vil oppleve å ekspandere og utvikle deg på måter du ikke trodde var mulig. Det vil ta deg til steder som du ikke visste var mulig å komme.
  • En person med en lidenskap er mer interessant enn en person som ikke har lidenskap i livet sitt.
  • Gjør du det du synes er gøy så vil du oppleve at det genererer overskudd som kan tas ut på en måte som genererer enda mer overskudd. Det blir en oppadgående spiral.

Spontanitet takk

Stikkord

, , ,

Forje mandag hadde jeg en rolig morgen. Jeg koste meg med Frokost TV og min daglige kopp kaffe. Der var Henrik Todesen og Ingeborg Bratland på besøk. De satt og småpratet som man gjør i en slik setting. Så sier de noe som gjør at jeg blir sittende nummen i ren uenighet. De var helt enige om at folk som ringer på døren uten en avtale åpner de ikke døren for.

Jeg har en viss forståelse for at behovet for beskyttelse er større når en er kjendis, men jeg tenker nei nei og atter nei. På denne måten stenger man døren for mye øyeblikksmagi.

Spontane besøk er noe av det morsomste som finnes. Jeg påstår at det morsomste som har skjedd i livet mitt har skjedd spontant. De beste ideene har kommet spontant, de morsomste festene har skjedd spontant og de beste samtalene har også skjedd spontant.

Det er noe med å gripe øyeblikket, fange situasjonen, dele en flaske vin i solnedgang eller invitere naboen inn på en kopp kaffe, spontant og uten avtale.

Ikke det at jeg ikke liker planlegging. Jeg planlegger hele tiden. Men saken er at det er NÅ som et viktig. Fremtid er ikke noe mer enn fremtid.

En kaffe om dagen

Stikkord

, , ,

De siste tre ukene har jeg kuttet alvorlig imengden kaffe jeg drikker. Nå nyter jeg kun en kopp om morgenen. Det begynte med at jeg i vinter har vært ganske syk. Ikke alvorlig syk, bare slått ut av omgangssyke og influensa på en gang. Så jeg satt hjemme, sykmeldt og ganske skranten og drakk kaffe som normalt. I dette moduset smaker kaffen rett og slett ganske vondt. Også, i tillegg, dukket denne gryende følelsen opp at det heller ikke er bra for kroppen. At det er noe ekstra den må slite med når den egentlig har nok som det er. Så der satt jeg da og ukoste meg med kaffe. Nå har det seg slik at denne karen har begynt å blogge. Oslo 20130626; John Opsal; Supernature Mannen heter John Opsahl og skriver denne bloggen. Denne er en mann jeg hører på. Han har skrevet dette innlegget om kaffe. Der står det om flere fordeler og ulemper om kaffe. Siden jeg er forfengelig av meg husker jeg kun at mer enn en kopp kaffe om dagen fremskynder utviklingen av rynker. Avgjørelsen ble tatt med en gang, jeg drikker kun en kopp kaffe om dagen. Til å hjelpe meg med å få det til har jeg drukket denne teen.

KinesiskBalanse-te

Kinesisk balansete gjør det samme som kaffe med kroppen bare at man føler seg i balanse og ikke helt wired up.

Et bløtdyrs bekjennelser

Stikkord

, ,

I sjøen finner vi den majestetiske og kraftige hummeren. På den ene siden er hummeren et rovdyr som jakter og er stort sett den som andre dyr frykter. Hummeren er også et bløtdyr som noen ganger må skifte skall. Grunnen til dette er at hommeren vokser, men det gjør ikke skallet. Så når kroppen blir for stor for skallet sitt så kryper hummeren ut av det. Den går da rundt som en deilig delikatesse på havets bunn, sårbar for alle som ønsker å spise den.

Dette kan vel de fleste av oss kjenne seg igjen i. Vi vokser som mennesker og skallet vi til daglig omgir oss med blir for lite. Så må vi legge vekk rammene som vi tidligere omga oss med og lage et nytt rammeverk. Det er når vi har lagt bort de gamle rammene uten å fått nytt rammeverk at vi er sårbare.

I disse periodene er det kanskje best å gjøre som hummeren. Gjemme seg vekk til vi igjen er tykkhudet. Sårbarheten under skallet viser vi ikke frem til alle og enhver.

Gå dit du skal

Stikkord

, , , ,

Svært ofte går jeg dit jeg skal.

Fordelene er enorme. Det gir meg alenetid, overskudd og en kropp som er i bruk. Jeg forbrenner kalorier og det hjelper meg til å holde humøret oppe. Jeg har plassert det meste i gåavstand. Jobben er en halvtime unna, hytta er plassert slik at det er litt upraktisk å bruke bil og butikken er på vei hjem fra jobb.

Gåingen er ikke i stedet for trening. Det er et supplement. Jeg får alltid til å gå. I perioder hvor jeg ikke får til trening så klarer jeg alltids å gå dit jeg skal. All gåingen gjør at jeg sikrer meg et lite minimum av bevegelse i hverdagen.

Etter en oppvekst i Oslo sentrum faller dette helt naturlig. Jeg har møtt andre som også har vokst opp i bysentrum, fra New York, Firenze og Roma. Svært ofte så virker det som om disse menneskene har bena som det foretrukne fremkomstmiddel når de skal fra a til b. Vi er vant til at, hvis vi legger godviljen til, så er det meste i gåavstand. Muligens må vi slenge oss på en buss en del av veien. Da jeg vokste opp gikk jeg til skolen, til trening, til venner og til cafeen. Slik var det bare og jeg har fortsatt med dette i voksen alder.

Jeg merker at ikke alle helt forstår all denne gåingen. «Skal du gå hjem», sier folk til meg og ser rart på meg. «Hvor lang tid tar det? De virker ofte helt uforstående. Forstår ikke de enorme fordelene ved all gåingen.

Så jeg utfordrer alle til å gå mer. Ha som mål å gå 2-5 minutter hver dag. Gjøre dette til en vane. Gå isteden for å ta heisen. Gå til barnas aktiviteter. Gå til butikken. Gå en runde rundt kvartalet. Tenke igjennom egen situasjon og utfordre seg litt på hvor det er mulig å legge inn litt gange. Gå litt hver dag. Kroppen din vil juble høyt og din generelle velvære vil nå nye høyder.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Østenfor sol og vestenfor måne

Stikkord

, , , ,

En mytisk verden der grensene for det mulige viskes ut. Stedet der alt kan skje og alt er mulig. Stedet der drøm er virkelighet og virkelighet er drøm. Stedet der den stygge andungen viser seg å være en svane. Helten får etter langt om lenge og lengre enn langt endelig møte den syvende far i huset, endelig komme hjem til en varm seng og et godt måltid mat, endelig får være herre i eget hus.

Det et der, østenfor sol og vestenfor måne, vi alle skal ende opp.

 

Fra Asbjørnsens og Moes eventyr

Fra Asbjørnsens og Moes eventyr

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Januar og nærvær

Stikkord

, , ,

Da har jeg altså hatt en måned med mindfulness. Jeg har etter beste evne levd mitt liv NÅ.

 Har jeg lykkes? Tja. Jeg hadde ingen forhåpninger om at jeg skulle klare full tilstedeværelse med alt fokus i øyeblikket. Målet har snarere vært å fiske meg inn når jeg merker at jeg er helt ute. Vende oppmerksomheten til nuet når jeg merker at tankene har vandret langt vekk et sted de ikke trenger å være. Det har jeg klart. Det er et ganske rundt mål som jeg var dømt til å klare.

 Jeg kunne sikkert fått det litt bedre. Blant annet så har jeg ikke fått til morgenmeditasjonen hver dag. Når klokka har ringt litt tidlig så har jeg blitt liggende å kose meg. Glemt meditasjonen. Det har vært dager hvor jeg har kastet meg inn i omstendighetene. Latt hendelsene bestemme hvordan jeg opplever livet mitt. Disse periodene har vart i flere dager før jeg har klart å fiske meg inn, puste dypt og være tilstede. I disse periodene har jeg helt glemt at fortid er fortid og fremtid er fremtid og at det egentlig bare er her og nå som er viktig.

 Likevel, av hele mitt skrøpelige sinn, fokuset på NÅ ønsker jeg og opprettholde.

 Grunn:

1)     jeg føler meg gjevt over roligere, har bedre kontroll og er mer i kontakt med meg selv og min egen magefølelse

2)     Denne måneden har jeg følt mye uro og usikkerhet. Jeg tror ikke det har noe å gjøre med dette prosjektet. Det er mer et resultat av ytre omstendigheter og at konstellasjonene rundt meg endres. Jeg lurer på hva som skal skje? Tilstedeværelse gir meg større ro og følelse av kontroll. Litt mer skipper på egen skute.

3)     Jeg hører magefølelsen bedre og den roper høyere varsko i grumsete terreng. Helt konkret var jeg oppe i en situasjon hvor jeg holdt på å bli lurt. Magefølelsen var veldig sterk og sa veldig høyt at jeg måtte passe meg. Slik banet jeg frem en bedre kurs i det jeg holdt på med.

4)     Jeg har også en følelse av å organisere dagene bedre. Jobbe smartere og få ting unna. Jeg har et mer realistisk bilde av hva jeg kan få til i løpet av en dag. Jeg planlegger mer og og jeg rydder mer. Alt blir i grunn mer oversiktlig

 Alt i alt et vellykket prosjekt som jeg skal jobbe videre med. Er dedikert.